Fôrutnyttelse og metan i et bærekraftig avlsmål
Fôrutnyttelse og metan er internasjonalt egenskaper med stor interesse, og enkelte avlsselskaper er allerede i gang med å inkludere disse egenskapene i avlsmålet. Hva er fôrutnyttelse, og hvordan kan vi definere fôrutnyttelse på best mulig måte for NRF kua?
Leder for forskning, utviklling og implementering i Geno
.jpg)
Det er allerede beregnet at det er genetisk variasjon i daglig tørrstoffopptak hos NRF, og et egenskapen er arvbar. Nå blir det viktig å finne en definisjon som sikrer god grovfôrutnytting.
Foto: Turi Nordengen
Fôrutnyttelse kan defineres om kuas evne til å utnytte fôret vi gir den til produksjon av melk, men den inkluderer også hvor stor del av tilført energi som går med til andre prosesser (produksjon av kalv, vekst, aktivitet, fruktbarhet og andre essensielle prosesser). Ei fôreffektiv ku er ei ku som utnytter fôret godt med en fornuftig disponering av energien til disse prosessene, uten for eksempel unødvendig stor økning i holdet eller fettavleiring.
Fenotyper til avlsvurdering av fôrutnyttelse
.png)
Figur. Metabolsk fôreffektivitet (RFI) er avvik fra linjen. Negative verdier (under linjer) betyr høyere metabolsk fôreffektivitet. Forskjell mellom faktisk og forventet fôropptak, kalt RFI eller "spart fôr". Negativ RFI betyr at kua har spist mindre enn forventet. Stiplet linje er forventet fôropptak og prikken illustrerer det kua har spist.
En omtalt definisjon på fôrutnyttelse er Residual Feed Intake («spart fôr til produksjon»), også kalt metabolsk fôreffektivitet. Denne måten å definere fôrutnyttelse på beskriver differansen mellom spist fôr (faktisk tørrstoffopptak) og forventa tørrstoffopptak ut ifra gitt laktasjonsstadium og melkeytelse. En annen definisjon som brukes i sammenheng med den første definisjonen, tar hensyn til at større kyr også krever mer fôr til vedlikehold («spart fôr til vedlikehold).
NAV (Nordic Cattle Genetic Evaluation), det nordiske samarbeidet for avlsverdiberegning, publiserer en indeks for «spart fôr» eller «Saved Feed». Denne består av både metabolsk fôreffektivitet og fôreffektivitet for kuas vedlikeholdsbehov. Fenotyper for fôropptak (tørrstoffopptak) henter de fra forsøksfjøs (målt fôropptak med lignende utstyr som i Genos besetninger), i tillegg blir fôropptak i kommersielle fjøs predikert ved hjelp av 3D-kamera over fôrbrettet. Geno har en litt annen strategi enn våre nordiske venner. Vi har som kjent utstyr for å måle fôropptak i kommersielle fjøs som er en styrke i denne sammenhengen. Vi måler det faktiske fôropptak på kyr under «normale» omstendigheter i deres naturlige miljø.
Metabolsk fôreffektivitet
Metabolsk fôreffektivitet, eller residual fôropptak (RFI) kan beregnes som forskjellen mellom faktisk tørrstoffopptak i kg/dag og forventet tørrstoffopptak beregnet basert på kuas mjølkeytelse (energikorrigert mjølk, fett og proteininnhold, endring i kroppsreserver). Modellen for å beregne metabolsk effektivitet brukes til å beregne fenotypen som går inn i den genetiske modellen for å predikere «spart fôr». Forskjellen mellom målt (faktisk) fôropptak og forventet fôropptak kommer fra det vi i statistikken kaller for residual eller «feilleddet» i modellen. Residualet vil derfor være variasjon i fôropptak som ikke kan tilskrives kuas ytelse, laktasjonsstadie eller besetning (fôringsstrategi) og er RFI, det vil si om kua har spist mer eller mindre fôr en vi forventer. Dersom hun spiser mindre enn forventet betyr det at hun er mer effektiv til å utnytte energien i fôret, og har en høyere metabolsk fôreffektivitet.
Figuren viser et plot der faktisk tørrstoffopptak er på loddrett akse, og det predikerte eller forventede tørrstoffopptaket ligger på den vannrette aksen. Linjen gjennom punktene illustrerer hvor man forventer kua skal ligge. Avviket fra denne linjen er RFI (metabolsk fôreffektivitet). Kyr med lavere inntak enn forventningen vil havne under linjen (negative RFI-verdier som er gunstig), kyr med høyere inntak enn forventningen vil havne over linjen (positive RFI-verdier).
Fôreffektvitiet og metan hos NRF (bærekraft)
I Genos prosjekt på fôreffektivitet og metan samler vi inn relevante data fra 14 norske fjøs med melkerobot. Daglige registreringer av grovfôrinntak, kraftfôrforbruk, kuas vektutvikling, daglig melkeytelse og næringsverdi i fôret som gjennomsnitt over en lengre periode skal settes sammen for å beregne metabolsk fôreffektivitet. I tillegg samler vi data for metan. Vi er nå er i gang med å kartlegge og undersøke hvilke definisjoner av fôreffektivitet som er aktuelle for NRF-kua. Vi skal beregne arvbarheter på ulike egenskaper, og det må bygges (testdags-) modeller for avlsverdiberegning av de nye fenotypene på fôrutnyttelse, i tillegg til å kartlegge hvordan metabolsk fôrutnyttelse er knyttet til dagens avlsmålegenskaper.
Har beregnet arvbarhet
Vi har allerede regnet ut at det er genetisk variasjon i daglig tørrstoffopptak hos NRF, med arvbarhet fra 0.18–0.29. Dette er lovende, spesielt fordi tørrstoffopptak er en viktig egenskap som inngår i de aller fleste definisjoner på fôrutnyttelse. Det er viktig at vi benytter en definisjon som sikrer at vi også har en god grovfôrutnytter i framtida, og dette må med i vurderingene som skal gjøres. Metan vil også utgjøre en viktig del av et bærekraftig avlsmål hos NRF, og vi vet at metan og fôrutnyttelse henger tett sammen. Foreløpige viser resultater fra den genetiske analysen av metan hos melkekua høy arvegrad (0.39), og vi har beregnet sterke genetiske sammenhenger mellom metan, fôropptak og kroppsstørrelse hos NRF kua. Det betyr at det er mulig å oppnå genetisk fremgang for flere av de nye bærekraftsegenskapene, men det gjenstår å finne solide definisjoner i avlsmålet som sikrer at NRF kua i framtida også utnytter norske fôrressurser godt.